Det Norske Akademis Ordbok

notarius publicus

notarius publicus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nota:´rius pu´blikus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin notarius publicus, grunnbetydning 'offentlig stenograf, hurtigskriver'; første ledd notarius 'skriver, stenograf, sekretær', avledet av nota, jf. nota, annet ledd publicus 'offentlig', jf. publikk, publikum
BETYDNING OG BRUK
jus, om norske forhold
 offentlig myndighet (vanligvis tingrettsdommere) som attesterer riktigheten av kontrakter, dokumenter o.l.
; notar
SITATER
  • byfogden var også skifteforvalter (tidligere kalt auksjonsdirektør) og notarius publicus (lat., eg. ‘offentlig dokumentutsteder’, dvs. den som gav dokumenter rettskraft)
     (Trondheim byleksikon 114 1996)
  • [bankboksen] kan bare åpnes etter 48 timer, og da i nærvær av en notarius publicus
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)