Det Norske Akademis Ordbok

notarius publicus

notarius publicus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nota:´rius pu´blikus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin notarius publicus, grunnbetydning 'offentlig stenograf, hurtigskriver'; første ledd notarius 'skriver, stenograf, sekretær', avledet av nota, jf. nota, annet ledd publicus 'offentlig', jf. publikk, publikum
BETYDNING OG BRUK
jus, om norske forhold
 embetsmann som utfører notarialforretninger
; notar
SITATER
  • byfogden var også skifteforvalter (tidligere kalt auksjonsdirektør) og notarius publicus (lat., eg. ‘offentlig dokumentutsteder’, dvs. den som gav dokumenter rettskraft)
     (Trondheim byleksikon 114 1996)
  • [bankboksen] kan bare åpnes etter 48 timer, og da i nærvær av en notarius publicus
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)