Det Norske Akademis Ordbok

politi

Likt stavede oppslagsord
politi 
substantiv
BØYNINGet; politiet
UTTALE[politi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin politia, fra gresk politeia 'styresett, statsforvaltning', avledet av polites 'borger', avledet av polis 'by'; jf. politikk
BETYDNING OG BRUK
1 
offentlig myndighet som skal opprettholde ro og orden, sørge for at lover og vedtekter etterleves og etterforske og forfølge forbrytelsessaker
 | jf. kriminalpoliti, ordenspoliti, statspoliti, utrykningspoliti, havnepoliti, sedelighetspoliti, trafikkpoliti
EKSEMPLER
  • være ansatt i politiet
  • dette er en sak for politiet og rettsvesenet
SITATER
  • [om det i guiden anbefalte] stedet [nå] er stengt, ja da er det ikke vår feil, men politiets
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 3 1972)
  • norsk politi var ikke tilstrekkelig forberedt på å håndtere en nasjonal beredskapssituasjon
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 147 2012)
1.1 
den av de tre nødetatene som rykker ut ved kriminalitet, ordensforstyrrelser e.l.
 | jf. brann, helse
SITATER
  • nødetatene i Norge – politi, helse og brann – opererer i dag med hvert sitt sambandsnett
     (Aftenposten 26.05.1998/6)
  • politi og brann rykket ut til søppelbål
     (Lofotposten 16.02.2022/11)
2 
ofte brukt kollektivt
 avdeling, styrke eller enkelt person som representerer politiet
 | se også politi
EKSEMPEL
  • ridende politi holdt menneskemassene på avstand
SITATER
  • heldigvis så kom da endelig politiet tilstede
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 172 1890)
  • [to berusede menn] kom i slagsmål med politiet
     (Aftenposten 1938/302/2/6)
  • muntlig
     
    hu ringte til polti, så jeg trua med å drepe henne
     (Kjell Askildsen Kjære, kjære Oluf 49 1974)
  • muntlig
     
    kanskje polti leter etter meg
     (Eva Ramm Stemmen 18 1978)
  • politiet ser mistenksomt på meg, de tror kanskje jeg selger narkotika eller noe
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • politiet ville fortsette sin etterforskning
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
3 
 muntlig, overført, nedsettende, brukt som sisteledd i sammensetning
 (gruppe av) personer som kontrollerer og kritiserer andres praksis eller oppførsel
 | jf. ammepoliti, designpoliti, mammapoliti, moralpoliti, motepoliti, smakspoliti