Det Norske Akademis Ordbok

åndfull

åndfull 
adjektiv
ETYMOLOGI
etter tysk geistvoll, jf. fransk plein d'esprit
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 som i fremstilling kombinerer vektig innhold med elegant fremføring
 | jf. spirituell, åndrik
EKSEMPEL
  • en åndfull foreleser
SITATER
  • han var en åndfuld mand, virkelig vittig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 79)
  • en bekjendt aandfuld universitetskamerat av den avdøde
     (Minda Ramm Valgaar 112 1909)
  • åndfulle lyrikere
     (Gabriel Scott Sommeren 256 1941)
  • et beåndet menneske treffer man kanskje en gang i løpet av et langt liv; åndfulle personer vrimler det av rund alle kafébord
     (Arnulf Øverland Hvor ofte skal vi skifte sprog? 25 1948)
  • en åndfull mann har sagt at i Norge blir tenkningen født ved et fall i trappen
     (Karl Brodersen Underveis 61)
2 
om fremstilling, fremføring e.l.
 fengslende og original
 | jf. åndrik
SITATER
  • [en diktcyklus] hvor hun i korte, åndfulle trekk skildrer sin utvikling
     (Nationen 1939/43/3/6)
  • han roste hendes aandfulde opfatning av rollen
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 172)
  • orakelet i Delfi brukte røkelse av forskjellig art for å sette Pythia i forbindelse med guderne og gi hennes orakelsvar det rette åndfulle og divinatoriske sving
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 10 1934)
  • den elegante artikkel på avisenes kulturside, impresjonistisk henslengt, elevert og åndfull
     (Elsbeth Wessel Wien 267–268 1999)