alke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alken, alker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alken
ubestemt form flertall
alker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`lkə]
ETYMOLOGI
av norrønt alka
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fugl i alkefamilien med
svart og hvit fjærdrakt, bena plassert langt bak på kroppen og smale,
korte vinger
| vitenskapelig navn Alca torda
SITATER
-
han [har] sanket fire forkomne [fugler] i sekken, to ærfugler, en alke og en tjeld
-
alke er ypperlig mat, det er bare å vanne ut kjøttet i eddik, så forsvinner transmaken(Tove Nilsen Den eneste broren 210 2020)
UTTRYKK
full som en alke
muntlig
ravende full (etter alkenes vraltende gang)
-
de var fulle som alker(Thorvald Steen Den lille hesten 32 2002)
-
engelskmannen er full som en alke allerede(Eivind Buene Allsang LBK 2012)