Det Norske Akademis Ordbok

alke

alke 
substantiv
BØYNINGen; alken, alker
UTTALE[a`lkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt alka
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 fugl i alkefamilien med svart og hvit fjærdrakt, bena plassert langt bak på kroppen og smale, korte vinger
 | vitenskapelig navn Alca torda
SITATER
  • han [har] sanket fire forkomne [fugler] i sekken, to ærfugler, en alke og en tjeld
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 232 1986)
  • alke er ypperlig mat, det er bare å vanne ut kjøttet i eddik, så forsvinner transmaken
     (Tove Nilsen Den eneste broren 210 2020)
UTTRYKK
full som en alke
muntlig
 ravende full (etter alkenes vraltende gang)
  • de var fulle som alker
     (Thorvald Steen Den lille hesten 32 2002)
  • engelskmannen er full som en alke allerede
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)