Det Norske Akademis Ordbok

fullføre

fullføre 
verb
BØYNINGfullførte, fullført, fullføring
ETYMOLOGI
etter tysk vollführen; jf. full, se også fullførelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 sette i verk
; utføre
EKSEMPEL
  • fullføre sitt forsett
SITATER
  • man bøjede sig for et fuldført faktum!
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 21 1883)
  • [hun] var bleven forhindret i at fuldføre sit grufulde forsæt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 253)
2 
gjøre ferdig
; avslutte
 | jf. fullende
EKSEMPEL
  • fullføre et arbeid
SITATER
  • han fuldførte ikke [setningen]
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 80)
  • jeg vil fuldføre det sidste blad i min dagbog
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 46)
  • tre påbegynte og aldri helt fullførte utdannelser
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • et lignende sakrileg som et forsøk på å «fullføre» Schuberts ufullendte symfoni
     (Elsbeth Wessel Wien 90 1999)
  • jeg [tok] taxi til Sentralstasjonen for å fullføre min avbrutte togreise til Sandefjord
     (Dag Solstad 16.07.41 LBK 2002)
  • hun tenkte at hun ikke ville kunne fullføre svangerskapet
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)