Det Norske Akademis Ordbok

"et blikk"

50 treff

  • geværhane

    substantiv hane i en geværlås ...
  • tittelese

    verb lese flyktig, slik at man bare kaster et blikk ned gjennom teksten ...
  • rusthaug

    substantiv haug av rustne gjenstander, bil med mye rust ...
  • sprettrumpe

    substantiv fast, utstående (sexy) rumpe ...
  • tannavtrykk

    substantiv avtrykk av tann (tenner) i noe det er blitt bitt i, avtrykk av tann (tenner) gjort i plastisk masse for fremstilling av protese ...
  • murbygning

    substantiv bygning oppført i mur ...
  • snømengde

    substantiv mengde av snø ...
  • blinkers

    substantiv skylapper, blinklys ...
  • statuarisk

    adjektiv som hører til, gjelder billedhuggerkunsten jf. statuesk ...
  • myldrende

    adjektiv som er full av bevegelse, ...
  • haukenese

    substantiv krum og sterkt fremspringende nese som minner om en nebbet på en hauk jf. ørnenese, haukaktig ...
  • pieta

    substantiv fremstilling (bilde eller skulptur) av den sørgende jomfru Maria med Jesu døde legeme (i fanget) ...
  • cineast

    substantiv filmskaper, person som er særlig opptatt av film ...
  • lesetid

    substantiv (fast) tid brukt til eller avsatt til lesing, tid som går med til et boklig studium, (en lærers) antall undervisningstimer jf. lese ...
  • barnaktighet

    substantiv det å være barnaktig, tåpelig, barnaktig handling, uttalelse, opptreden e.l. jf. barnslighet ...
  • verdige

    verb (for å være imøtekommende) nedlate seg til, finne for godt å gi ...
  • bakende

    substantiv bakre, bakerste del av noe, bakdel, jf. bak, podeks, tømmer som blir liggende igjen langs elvebredden, i loner e.l. og som samles opp etter hovedfløtingen ...
  • blotter

    substantiv person med avvikende trang til å vise frem kjønnsorganene, særlig for person av motsatt kjønn ...
  • ubevoktet

    adjektiv som ikke er bevoktet, når ingen observerer eller merker noe ...
  • menneskenatur

    substantiv menneskets art, vesen, tilbøyeligheter ...
  • idioti

    substantiv dumhet, alvorligste form for psykisk utviklingshemning ...
  • elge

    verb bevege seg (i terrenget) som en elg, med lange, klyvende skritt, jf. gampe, stikke seg frem ...
  • fagmann

    substantiv fagutdannet, fagkyndig person ...
  • kontordame

    substantiv kvinne ansatt på kontor ...
  • vaskevannsfat

    substantiv fat, bolle til å ha vaskevann i, hjelm ...
  • fravriste

    verb tvinge (noen) til å oppgi, gi slipp på (noe) ...
  • gjengjelde

    verb reagere, svare på (en handling eller følelse) ved å gjøre gjengjeld ...
  • kvadrat

    substantiv firkant hvor alle sidene er like lange og alle vinklene er rette, firkantet område, flate kvadratmeter, produktet av et tall multiplisert med seg selv, utslutning (med firkant...
  • skeive

    verb gjøre eller holde skjev, tumle til siden, se på skrå ...
  • høyreist

    adjektiv som er bygd opp i stor høyde, høy, rank og staselig, fribåren og rank ...
  • antyde

    verb omtale, nevne indirekte, i ubestemte ordelag, informere (noen om noe), tyde på ...
  • harry

    adjektiv preget av dårlig smak, avleggs mote ...
  • ledsage

    verb følge (især for å være til hjelp eller til selskap), følge til graven følge, opptre samtidig med (eventuelt i årsakssammenheng), la (is&ae...
  • ubehagelig

    adjektiv som vekker ubehag, besværlig, påtrengende, ukomfortabel ...
  • skrå

    adjektiv som danner en spiss vinkel med en (tenkt) linje eller flate, som har skråtak ...
  • ofte

    adverb mange ganger, hyppig, (ikke) en gang til, hyppigere som regel ...
  • tilsi

    verb beordre, beordre, varsle (noen) til fremmøte e.l., varsle, tilkalle til samtale gjøre påkrevd, avgi forsikring, løfte om, la fremgå som logisk konse...
  • utsende

    verb sende ut (med en bestemt oppgave, et visst verv), sende ut, distribuere (bud, melding brev, rundskriv, bokutgivelse e.l.), kaste, skyte ut sende ut ...
  • blikk

    substantiv uttrykk i øynene, øyne det å se, det å vende synet (mot noe), evne til å (se og) oppfatte og tolke ...
  • ofre

    verb bringe som offer (til en guddom), jf. blote, gi pengebidrag (til kirkelige formål), yte eller gi slipp, avkall på (til fordel for en annen, for et formål eller for...
  • stjele

    verb ta (noe som tilhører en annen) i hemmelighet, ubemerket, ta stikk med trumf jf. tjuve, rane, røve, naske, rapse, uberettiget tilegne seg, ta fra, ta (plutselig, brå...
  • sende

    verb la noe(n) begi seg til et bestemt sted (i et visst ærend), la noen dra (bort) for å arbeide e.l., sørge for å la (noen) komme av gårde (til et bestemt s...
  • vindu

    substantiv (oftest rektangulær) åpning i vegg eller tak i et hus eller transportmiddel til å slippe inn lys (og lufte gjennom), typisk dekket av bevegelig glassrute, områ...
  • tradisjon

    substantiv fortelling, tekst, forestilling e.l. som overleveres, føres videre fra generasjon til generasjon, fortelling, beretning om historisk person, begivenhet, sted, forhold e.l. som ...
  • retning

    substantiv det å rette (seg) inn, det å rette en kanon jf. innretning; jf. også utretning, anretning, (tenkt, rett) linje som noe beveger eller strekker seg langs, fastsatt, pl...
  • sånn

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), adverb sådan, som er av velkjent (dårlig) art, så, på den(ne) måten, i den(ne) henseende, i så sterk grad, omtrent, ...
  • sted

    substantiv avgrenset område, plass (hvor noe befinner seg, foregår), rom, plass (med tanke på opphold, hvile e.l.), hus, bygning (med tilgrensende område) som bosted, (n...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...
  • den

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) klokken, jf. det, kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • god

    adjektiv skikket for sitt formål, virkningsfull, som man liker, som holder (kunstnerisk) mål, morsom, som er som den skal være, som den skal være, nyttig, særli...

Viser treff 1 til 50 av 50 totalt