ubehagelig
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ubeha:´g(ə)li]
BETYDNING OG BRUK
1
som vekker ubehag
; vemmelig
SITATER
-
regnen duskede ned (hvilket er ubehageligere end pladskregn)
-
den første nat på et fremmed sted kan tidt være nokså ubehagelig
-
det var noe fryktelig ubehagelig over disse oppslagene, noe nekrologisk, mimrende og makabert(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
2
besværlig
; brysom
; pinlig
EKSEMPEL
-
et ubehagelig spørsmål
SITATER
-
I har altid flygtet Eders pligter, naar de begyndte at blive ubehagelige
-
ubehagelige optrin
-
føle sig ubehagelig berørt| pinlig, smertelig
-
professoren blev ubehageligt overrasket
-
hun får den ubehagelige følelsen av å møte et blikk som man ikke helt vet hva man skal gjøre med, og forsøker å løse det opp ved å smile(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
3
om person, oppførsel
påtrengende
; nærgående
; uforskammet
; uelskverdig
EKSEMPEL
-
var han ubehagelig mot deg?
SITATER
-
[han] var krakilsk og ubehagelig
-
[Fredrik] var den ubehageligste i munden
-
han har ofte snakket til hende i en svært ubehagelig tone
-
[det var] det samme som forelskelsen, betattheten, interessen hennes, bare i en mer ubehagelig utgave
4
ukomfortabel
EKSEMPEL
-
sengen var ubehagelig
SITAT
-
de åletrange buksene så ubehagelige ut