blotter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blotteren, blottere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blotteren
ubestemt form flertall
blottere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå`t:ər]
BETYDNING OG BRUK
person med avvikende trang til å vise frem kjønnsorganene,
særlig for person av motsatt kjønn
; ekshibisjonist
SITATER
-
Elsi tenker alltid på blottere i parken når hun ser sånne kapper
-
vi blir en oppegående krysning av filmruller og lerret, tittere på den ene siden og blottere på den annen
-
blottere er bare store småbarn, sier Siri og gidder ikke engang kaste et blikk over skulderen
-
blotteren lokket to åtte år gamle jenter bort til bilen(Budstikka 19.12.2012)
-
en blotter har trosset kulda og begynt å streife nede ved Dammyr(Victoria Kielland Dammyr 37 2016)