Det Norske Akademis Ordbok

blotter

blotter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blotteren, blottere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blotteren
ubestemt form flertall
blottere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå`t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av blotte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person med avvikende trang til å vise frem kjønnsorganene, særlig for person av motsatt kjønn
; ekshibisjonist
SITATER
  • Elsi tenker alltid på blottere i parken når hun ser sånne kapper
     (Bjørg Vik Poplene på St. Hanshaugen 139 1992)
  • vi blir en oppegående krysning av filmruller og lerret, tittere på den ene siden og blottere på den annen
     (Niels Chr. Geelmuyden Kjempers ødeland 16 1993)
  • blottere er bare store småbarn, sier Siri og gidder ikke engang kaste et blikk over skulderen
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • blotteren lokket to åtte år gamle jenter bort til bilen
     (Budstikka 19.12.2012)
  • en blotter har trosset kulda og begynt å streife nede ved Dammyr
     (Victoria Kielland Dammyr 37 2016)