Det Norske Akademis Ordbok

statuarisk

statuarisk 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[statua:´risk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk statuarisch, etter latin statuarius; jf. statue og suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie, litterært
 som hører til, gjelder billedhuggerkunsten
; skulpturell
; statueaktig
 | jf. statuesk
SITATER
  • tre [figurer] står i statuariske stillinger med utskutt hofte
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 168 1949)
  • statuarisk følelse
     (Morgenbladet 1931/377/5/1)
  • Munch har et blikk for det å samle figurgruppen i en på samme tid dynamisk og statuarisk form, som vi sjelden møter hos Vigeland
     (Klassekampen 07.10.2015/30)