Det Norske Akademis Ordbok

elge

elge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLelget, elget, elging
preteritum
elget
perfektum partisipp
elget
verbalsubstantiv
elging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ`Ljə], [e`lgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av elg; jf. ælke
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 bevege seg (i terrenget) som en elg, med lange, klyvende skritt
 | jf. gampe
SITATER
  • mine venner sier at de elgjer avgårde eller kåler avgårde
     (Oslo-Avisen 1988/208/15/2)
  • [som tidligere orienteringsløper] liker han helst å elge på tvers av alt som heter stier
     (Aftenposten 26.05.1990/5/1)
2 
refleksivt
 
elge seg
 muntlig
 stikke seg frem
; vise seg
SITATER
  • [jeg] fløy på premierefester, besøkte NRK-kantina for å elge meg, stilte opp på alt som var av intervjuer
     (Dagbladet 17.08.1991/del 2/14/1)
  • [hun] elget seg inn på ham med svingende hofter og et blikk som sa «kom og ta meg»
     (Arbeiderbladet 05.11.1994/7/1)
  • din slu faen, tenker jeg. Æljer seg innpå
     (Dagbladet 05.12.1995/3/3)
     | trenger seg på, er innpåsliten
  • ingen kunne beskylde meg for å elge meg innpå
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 150 2009)