Det Norske Akademis Ordbok

brunske

brunske 
verb
BØYNINGbrunsket, brunsket, brunsking
UTTALE[bru`nskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av brun; jf. brune, brunke
BETYDNING OG BRUK
1 
svi (noe) så det blir brunaktig
EKSEMPEL
  • brunsket smør
SITATER
  • de svære, vidtløftige murbygninger … var brunsket av ild og uten tak
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 303)
  • manuskriptet var skrevet på et brunsket papir i et gammeldags frisisk språk
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 120 1942)
2 
om frost, kulde
 gjøre tørr, vissen
 | jf. frostsvidd
SITAT
  • [seterbeiter] brunsket av frostnætter
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 230 1917)