Det Norske Akademis Ordbok

sorenskriveren

38 treff

  • sorenskrivertoll

    substantiv avgift betalt av befolkningen i et tinglag som lønn til sorenskriveren jf. toll ...
  • bankstyre

    substantiv styre for, i bank jf. bankdireksjon ...
  • hverdagsinteresse

    substantiv interesse som man dyrker i det daglige ...
  • surnumerær

    adjektiv som for øyeblikket står utenfor tjenesten, men kan tas inn igjen ved søknad eller behov ...
  • dannebrogskors

    substantiv ordenstegn for dannebrogsordenen ...
  • kandissukker

    substantiv kandis ...
  • skoleferie

    substantiv tidsrom da man har fri fra skolen utenom faste fridager jf. ferie ...
  • nedhengende

    adjektiv som henger ned ...
  • steinbed

    substantiv blomsterbed med steiner (og fjell) mellom plantene ...
  • påfalle

    verb komme, falle på (noen), vekke oppmerksomhet som noe usedvanlig, uventet ...
  • æreløshet

    substantiv det å være æreløs, manglende, sviktende æresfølelse ...
  • blakkert

    substantiv lysestake med fotstykke formet som en skål med håndtak jf. blikkblakkert ...
  • voldgi

    verb gi til rådighet, overlate, gi til voldgift ...
  • husje

    verb si, rope «husj» (for å skremme eller jage et dyr) ...
  • hilledød

    interjeksjon død og pine ...
  • halvkvedet

    adjektiv en halvkvedet vise ...
  • kommissær

    substantiv person med (offentlig) fullmakt, bemyndigelse, myndighet jf. forlikskommissær ...
  • beære

    verb gjøre ære på ...
  • sorenskriver

    substantiv (tittel for) embetsdommer som leder en domstol i første instans i et landdistrikt (eller en mindre by) (og som også er skiftedommer, notar m.m.), domstolleder i tingrett...
  • jamsides

    adverb ved siden av (noe(n)) ...
  • administrere

    verb lede, jf. administrator, tilføre, gi (legemiddel) ...
  • hønsegård

    substantiv gård, inngjerding for høns, samling, lag, miljø av tåpelige, uforstandige mennesker jf. høns, hønsehode ...
  • glupsk

    adjektiv bisk, begjærlig ...
  • vigilant

    adjektiv årvåken, som legger for dagen eller er uttrykk for selvtekt ...
  • avgjort

    adjektiv utvilsom, ubetinget bestemt ...
  • demonstrasjon

    substantiv det å demonstrere, vise frem og forklare bruken av (noe), jf. demo, opptreden eller handling som markant, påfallende skal vise en følelse, oppfatning, mening e.l. ...
  • arrest

    substantiv det å arrestere eller det å bli, være arrestert, innesperring, frihetsberøvelse av en viss varighet som straff for lovbrudd, regelbrudd, forseelse, jf. husa...
  • sirlig

    adjektiv ordnet på en omhyggelig måte, velpleiet og nett, kunstferdig og forseggjort elegant og yndefull, pertentlig ...
  • smekke

    verb frembringe en (svak) smellende lyd ved plutselig å åpne munnen eller slå med tungen (ofte som tegn på velbehag), smelle (med pisk e.l.) jf. smatte, slå, ...
  • morsom

    adjektiv som morer, interessant (og underholdende), hyggelig ...
  • skilling

    substantiv norsk myntenhet (før 1877) av verdi 1/120 spesidaler, dansk myntenhet (før 1875) av verdi 1/96 riksdaler = 1 1/2 øre, svensk myntenhet (før 1856) av verdi ...
  • berede

    verb bearbeide, gjøre i stand, ferdig (til å tas i bruk e.l.) bringe til veie, forberedebringe (seg), komme i en (til en religiøs handling) egnet (åndelig) tils...
  • fordi

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon av den grunn at, jf. siden, etter som, for at, for, fordi at, fordi om ...
  • bry

    verb besvære, (som gir inntrykk av å være) trykket, ubehagelig berørt av noe gjøre seg uleilighetblande seg i, legge seg opp i (noe som man ikke har noe med...
  • ansikt

    substantiv hodets forside (avgrenset av hårfeste, ører og underkjeve), ansikts fremtoning eller uttrykk, utseende person jf. fjes, tryne ...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • vær

    substantiv tilstand i atmosfæren nærmest jordoverflaten med hensyn til nedbør, sol, vind, temperatur o.l., TV- eller radioprogram med værvarsel jf. sammensetninger som g...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...

Viser treff 1 til 38 av 38 totalt