Det Norske Akademis Ordbok

beære

beære 
verb
MODERAT BOKMÅLbeæret, beæret, beærelse
preteritum
beæret
perfektum partisipp
beæret
verbalsubstantiv
beærelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beæ:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og ære; etter tysk beehren
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gjøre ære på
; hedre
EKSEMPEL
  • kongen beæret møtet med sitt nærvær
SITATER
  • ironisk
     
    Anders var tyet under dæk, medens sorenskriveren beærede fartøjet med sit besøg
     (Jonas Lie Rutland 20 1880)
  • spøkefullt
     
    Fjeld gav [hunden] paa grund av dens kraftige maal navnet «Sang» og kjøteren, som formodentlig aldrig var blit beæret med noget titulatur, følte sig øiensynlig stolt og taknemlig over dette klingende navn
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 123 1927)
  • jeg føler meg beæret, som har fått dette oppdraget
     (Aftenposten 08.04.1983/11)
  • spøkefullt
     
    alle som beæres med partering fra [parodikerne] Kalvø og Holms side, er profilerte nok til å tåle det
     (Aftenposten 01.07.2012/2/9)