Det Norske Akademis Ordbok

glupsk

glupsk 
adjektiv
BØYNINGglupskt
UTTALE[glupsk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra nedertysk glupsch; jf. glup og -sk
BETYDNING OG BRUK
1 
om dyr
 bisk
; blodtørstig
SITAT
2 
begjærlig
; grådig
; lysten
SITATER
  • nogle damer fandt, at [Welhavens] øine var altfor glubske
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 217)
  • [sorenskriveren i Romsdalen] har mange børn og skal være glubsk efter skillingen
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 91)
  • man hvisker om politi og glubske kreditorer
     (Henrik Ibsen De unges forbund 170 1874)
  • glubsk nysgjerrig
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 72 1886)
  • naar tjenestepiker eller døtre av fiskere fløi avsted i blæsten haglet det med glupske tilrop fra karene, de møtte
     (Johan Bojer Samlede verker IV 79)
  • det glupske uhyre som heter bykassen
     (1ste Mai 1930/156/3/4)
  • Alf leste glupsk om sjømannens innledende reiser og om fangenskapet hos den mauriske sjørøveren
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • leppene hennes var tunge og mørke, det var noe glupsk over henne, noe som både opphisset og frastøtte ham
     (Lars Saabye Christensen Magnet 378 2015)