arrest
substantiv
UTTALE[are´st]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk arrest, tysk Arrest, fra gammelfransk arest, arrest, verbalsubstantiv til arester, arrester (fransk arrêter); se arrestere
BETYDNING OG BRUK
1
jus, politivesen
det å arrestere eller det å bli, være arrestert
; (midlertidig) fengsling av person eller beslagleggelse
av gods
EKSEMPLER
-
holde noen i arrest
-
du er under arrest!| du er arrestert (sagt ved pågripelse)
SITAT
-
de leverede mig ind i Frederiksstads hovedvagt, hvor jeg blev sluttet i arrest(Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 8 1816)| jf. slutte
UTTRYKK
ta arrest i
| gjøre arrest i
beslaglegge, ta kontroll over, holde tilbake (gods), især
for å sikre at et pengekrav kan inndrives
-
tingretten tok arrest i boet
-
nylig hadde tyskerne pågrepet presten på stedet og tatt arrest i båten hans(Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
-
dette tømmeret [som ifølge tingboken var ulovlig hugget] var det nå gjort arrest i
belegge med arrest
nå sjelden
arrestere
; fengsle eller beslaglegge (midlertidig)
-
den mistenkte ble belagt med arrest
-
belegge varer, eiendeler med arrest
legge arrest på
nå sjelden
arrestere
; fengsle eller beslaglegge (midlertidig)
-
legge arrest på noens person, på noens gods
-
[sorenskriveren] grublede paa, hvorvidt han alt nu burde lægge arrest paa Kristensens person
2
især militærvesen
innesperring, frihetsberøvelse av en viss varighet som
straff for lovbrudd, regelbrudd, forseelse
| jf. husarrest
EKSEMPEL
-
han fikk fem dagers arrest
SITAT
-
hvorfor blir du ikke ovenpå? Du har jo arrest
3
lokale hvor arresterte personer holdes innesperret
EKSEMPLER
-
sette noen i arrest(en)
-
sitte i arrest(en)
SITATER
-
du bærer dig ad, min mand, så næsten jeg tror din vej går bent i arresten
-
han ble påsatt håndjern og kjørt til arresten(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)