Det Norske Akademis Ordbok

sorenskriver

sorenskriver 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[so:`rən-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form sorenskriver, første ledd perfektum partisipp av sværge; jf. svoren; opprinnelig (ed)svoren skriver, betegnelse for embete opprettet ved kongebrev i 1591; jf. edsvoren, og skriver
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, administrasjon, især om norske forhold frem til 2002
 (tittel for) embetsdommer som leder en domstol i første instans i et landdistrikt (eller en mindre by) (og som også er skiftedommer, notar m.m.)
SITATER
  • jf.
     Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 328
  • vi har gjort lensmanden til sorenskriver
     (Fri Presse 1908/174/1/5)
  • [han førte] som oftest den kvindelige parts forsvar, hvorfor assessor, senere sorenskriver, Edv. Mørch, døpte ham «Damernes advokat»
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 10 1924)
  • lensmannen sanket inn forbryterne, sorenskriveren dømte
     (Ketil Bjørnstad Fall 19 1999)
2 
jus, administrasjon, om norske forhold fra 2002
 domstolleder i tingrett