MODERAT BOKMÅLsmekket, smekket, smekking
preteritum
smekket
perfektum partisipp
smekket
verbalsubstantiv
smekking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1
frembringe en (svak) smellende lyd ved plutselig å åpne
munnen eller slå med tungen (ofte som tegn på velbehag)
| jf. smatte
EKSEMPLER
-
smekke med leppene
-
aha, tenkte han og smekket med tungen
1.1
smelle (med pisk e.l.)
SITAT
-
Peer Gynt (smækker med pisken). Hyp; vil du rappe dig, Svarten!
2
slå, klappe, daske så det høres et (lite) smell
SITATER
-
Anitra smekker ham et dygtigt rap over fingrene
-
sorenskriveren rev snusdaasen op af vestelommen og smekkede et par gange heftig paa laaget
-
[han] smikkede asken af sin cigar(Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 14)
-
der staar en liden sprøit op af hver [regn]draabe, naar den smækker vandskorpen| slår mot
-
[hun ville] smikke til Turid
-
nå bør du holde kjeft … ellers skal jeg smekke deg en på kjeften så den går i vranglås for alltid
-
du kan smekke magasinet på plass og ta ladegrep
-
en dag fikk hun … beskjed om å smekke alle fluene(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)| jf. fluesmekker
-
hun roper høyt til meg … og så smekker hun meg på kinnet(Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 104)
UTTRYKK
smekke i/igjen
1
lukke (dør, lås, lokk e.l.) med et (lite) smell
-
derpaa smækkede han klaffen i
-
Torvald hadde smekket igjen hengelåsen(Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
2
om dør, lås e.l.
falle i (igjen), lukke seg med et (lite) smell
-
den vesle klaf smækked lynsnart igjen
-
[han] kontrollerte at døren smekket i lås(Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
-
[jeg] hørte ytterdøra smekke igjen
-
jf.jeg tar en kleshenger … og får [musefellen] til å smekke sammen
3
sjelden
gi en klaskende, surklende lyd
SITAT
-
med avvikende preteritumsform[regnbløten] gjorde veiene til en eneste myr, saa det søkked og smakk for hvert skridt