Det Norske Akademis Ordbok

husje

husje 
verb
Informasjon
BØYNINGhusjet, husjet, husjing
preteritum
husjet
perfektum partisipp
husjet
verbalsubstantiv
husjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av husj (interjeksjon); jf. tysk huschen
BETYDNING OG BRUK
si, rope «husj» (for å skremme eller jage et dyr)
SITATER
  • henne paa gaardspladsen huschede sorenskriveren og klappede i hænderne nu, Figaro igjen joges ind i stalden
     (Jonas Lie Dyre Rein 56 1896)
  • noen av hundene løftet på snutene og strakte beina som om de ville følge meg, men jeg husjet på dem så de holdt seg ved bålet
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • «gå inn med dere,» hosjet Florentina Alba
     (Kristin Valla Muskat 108 2000)