Det Norske Akademis Ordbok

mina

29 treff

  • minas

    substantiv menasje ...
  • praksisplass

    substantiv arbeidsplass for lærling eller en som trenger arbeidserfaring ...
  • alumina

    substantiv aluminiumoksid ...
  • mine

    substantiv gresk vektenhet, senere også mynt, som tilsvarte vekten (og verdien) av 100 drakmer ...
  • roper

    substantiv traktformet rør med munnstykke, brukt til å rope gjennom på lange avstander ...
  • trommeslag

    substantiv (lyd av) slag på tromme, slag med trommestikke(r) ...
  • fosterdatter

    substantiv kvinnelig fosterbarn ...
  • kanelstang

    substantiv rørformet stang av kanelbark, hvetebakverk av avlang form, strødd med sukker og kanel ...
  • gravstein

    substantiv stein (med innskrift) anbrakt på en avdøds grav ...
  • stamina

    substantiv utholdenhet ...
  • rips

    substantiv bær fra ripsbusk, særlig hagerips, busk i slekten rips, jf. hagerips, alperips, slekt i ripsfamilien av busker med lappete blad, små blomster og bærfrukt, v...
  • klaffe

    verb passe, slutte (sammen, til hverandre), lykkes ...
  • vegre

    verb nekte, stritte imot ...
  • velordnet

    adjektiv vel ordnet, som har, er preget av god orden, god administrasjon og organisasjon ...
  • skala

    substantiv trinnvis rekke av toner innenfor omfanget av en oktav, rekke av farger ordnet i et system etter vekslende nyanser, samling av noe, ordnet i stigende rekkefølge etter intensitet...
  • utenpå

    preposisjon, adverb på utsiden, yttersiden av, på utsiden, yttersiden ...
  • leilighet

    substantiv beskaffenhet, (økonomisk) evne ytre omstendigheter, vilkår som gjør noe mulig eller passende, mulighet som byr seg til transport (under reise) tidspunkt med spesie...
  • frue

    substantiv herskerinne, (gift) husmor (særlig i forholdet til tjenerskap), jf. husfrue og oldfrue, gift kvinne (også brukt til (voksen) kvinne som er skilt eller ugift eller hvis s...
  • forloren

    adjektiv tapt, dømt til undergang, som er gått moralsk (sosialt) til grunne kunstig, som etterligner en annen, mer kostbar rett, f.eks. av viltkjøtt falsk ...
  • trav

    substantiv det å trave, kappløp, veddeløp for hester som springer i trav og trekker en vogn (eller slede) med kusk til forskjell fra galopp, hurtig gange eller (forholdsvis l...
  • dødelig

    adjektiv som en gang må dø, menneske som en gang må dø motsatt udødelig, som forårsaker eller kan forårsake døden, ødeleggendevoldso...
  • lykkelig

    adjektiv som har lykke, hell med seg, som sørger for at man lykkes, som er ledsaget av hell, lykkebringende som lever i, føler lykkeglad, som er preget av lykke, som er fylt, pre...
  • plukke

    verb (samle, sanke ved å) rive, rykke (særlig bær, frukt) løs fra stilk, gren med fingerspissene, samle med fingrene (løsne og) fjerne (noe), (med fingrene,...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...
  • virke

    verb lage (håndverksmessig), utføre håndarbeid, arbeide (for hånd i sin alminnelighet) arbeide med (emne eller gjenstand) for videre arbeid, foredling, skjær...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • tenke

    verb forbinde forestillinger til tanker, grunne, ved tankevirksomhet danne seg meninger og oppfatninger (i spørsmål av allmenn art, politikk, religion, livssyn), ha, gjø...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt