Det Norske Akademis Ordbok

rips

Likt stavede oppslagsord
rips 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ripsen, rips
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ripsen
ubestemt form flertall
rips
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rips]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin ribes, til persisk
BETYDNING OG BRUK
bær fra ripsbusk, særlig hagerips
EKSEMPLER
  • plukke rips
  • ribbe rips
     | jf. ribbe
SITATER
  • Mina var kommet … med kopper og kar for at faa stikkelsbær og ribs fra haven hjemme til sylting
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 355)
  • runde, rare Rulle Rusk rapset rips på Ipsens busk
     (André Bjerke André Bjerke’s ABC 72 1959)
botanikk
 busk i slekten rips
 | jf. hagerips, alperips
SITATER
  • Aronsen hadde have med stakit og rips og asters
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 70 1917)
  • han satt i hagen deres under åkerøtreet mellom ripsen og solbærene
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
botanikk
 slekt i ripsfamilien av busker med lappete blad, små blomster og bærfrukt
 | vitenskapelig navn Ribes
muntlig, overført, også brukt kollektivt
 ung, attraktiv dame
 | jf. smårips
SITAT
  • i nøytrum
     
    etter at han hadde stått og hengt i baren en stund, kom et blondt rips bort til ham
     (Scruella de Ville Single 99 2000)