Det Norske Akademis Ordbok

grunnloven

58 treff

  • grunnlovsendring

    substantiv det å gjøre endringer i grunnloven, endring i grunnloven ...
  • prokuratortriks

    substantiv prokuratorknep jf. triks ...
  • idéskjønn

    adjektiv forbilledlig vakker eller skjønn ...
  • kontrasignere

    verb medunderskrive (kongens forordning, beslutning), jf. kontrasignatur, medunderskrive (kontrakt e.l.) ...
  • derogasjon

    substantiv det å derogere ...
  • hovedskyts

    substantiv viktigste skyts, jf. hovedbestykning, kraftigste kritikk ...
  • bondeparagraf

    substantiv paragraf i Grunnloven som regulerte forholdet mellom antall stortingsrepresentanter fra byene og fra landdistriktene vedtatt 1859, opphevet 1952 ...
  • foreningsfrihet

    substantiv (politisk) frihet, rett til å danne foreninger jf. ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet ...
  • grunnlovsstridigen

    adverb på en måte som er i strid med grunnloven tilsvarer grunnlovsstridig (som adverb) ...
  • valgting

    substantiv organisert hendelse hvor stemmeberettigede avgir stemme i et valglokale ved stortingsvalg ...
  • adelsprivilegium

    substantiv arvelig særrettighet forbeholdt adelen ...
  • språktvang

    substantiv (angivelig) tvang utøvet særlig av statsmaktene, offentlige myndigheter i språksaker ...
  • borgerfrihet

    substantiv grunnleggende frihet, rettighet som Grunnloven sikrer borgerne jf. ytringsfrihet, religionsfrihet ...
  • tredele

    verb dele i tre (like store) deler, avdelinger e.l. ...
  • grunnlovsstridig

    adjektiv som er i strid med grunnloven, som strider mot all rimelighet ...
  • maktutvidelse

    substantiv utvidelse av makt(område) ...
  • dignitet

    substantiv høy verdighet ...
  • sannhetssøken

    substantiv søken etter sannhet ...
  • kontrasignatur

    substantiv (stats)ministers medunderskrift under statssjefs beslutning, jf. kontrasignere, medsignatur av bemyndiget person i offentlig eller privat virksomhet (på kontrakt e.l.) ...
  • eidsvollsmann

    substantiv deltager i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 ...
  • odelsting

    substantiv inntil 1. oktober 2009 det ene av Stortingets to kamre (jf. lagting), som bestod av ¾ av dets medlemmer valgt av disse for hele stortingsperioden ...
  • meningsdannelse

    substantiv dannelse, forming av offentlig mening jf. opinionsdannelse ...
  • presidentperiode

    substantiv periode, tidsrom som en president velges for ...
  • bergenhusing

    substantiv person som bor i og/eller er fra Bergenhus stift jf. akershusing ...
  • sentralmyndighet

    substantiv sentral(e) myndighet(er) (i en stat) til forskjell fra lokal(e) myndighet(er) ...
  • husransakelse

    substantiv ransaking av et hus, hjem (ved mistanke om kriminelle forhold) ...
  • hastverksprodukt

    substantiv hastverkspreget (ånds)produkt ...
  • monarkisk

    adjektiv som gjelder monarki ...
  • utarbeidelse

    substantiv det å utarbeide(s), skriftlig arbeid ...
  • tilstøt

    substantiv tilskyndelse, noe som tilstøter en ...
  • festfyrverkeri

    substantiv fyrverkeri i anledning av en fest ...
  • lineal

    adjektiv som går etter slektslinje, som fordeles likt etter slektstrinn, slik at en arving som er i live, stenger for at hans etterkommere arver ...
  • næringsfrihet

    substantiv frihet til å drive med en hvilken som helst næring, et hvilket som helst yrke (som man er kvalifisert for), frihet fra offentlig inngripen i og regulering av det private ...
  • standssamfunn

    substantiv samfunn som er (tydelig og stabilt) inndelt i stender (med hver sine rettigheter og plikter) ...
  • negerarbeid

    substantiv lite respektert, slitsomt (og kjedelig, rutinepreget) arbeid (som gjøres med ulyst) ...
  • grunnlov

    substantiv lov som fastslår et lands forfatning, trykt utgave av Norges grunnlov lov som er hjemmel, grunnlag for andre lover ...
  • uavhendelig

    adjektiv som ikke kan avhendes jf. ufortapelig, umistelig ...
  • ubrødelig

    adjektiv ubrytelig ...
  • trykkefrihet

    substantiv frihet, rett til å offentliggjøre meninger på trykk uten sensur jf. ytringsfrihet ...
  • ministerpresident

    substantiv regjeringssjef, jf. statsminister, tittel gitt Vidkun Quisling da han 01.02.1942 av den tyske rikskommissær ble innsatt som sjef for en såkalt nasjonal regjering ...
  • abdikasjon

    substantiv det å frasi seg tronen, regjeringsmakten, dokument som inneholder erklæring om at noen frasier seg tronen, regjeringsmakten ...
  • lagting

    substantiv øverste ting for en større rettskrets, med dømmende og lovgivende myndighet, mellom 1814 og 2009 det ene av Stortingets to kamre (jf. odelsting), som bestod av 1...
  • ti

    adverb, konjunksjon derfor, for ...
  • bifalle

    verb erklære seg enig i ...
  • unnsi

    verb ta skarpt avstand fra (noe(n), især autoritet, myndighet, overordnet e.l.), true (på livet e.l.) ...
  • tilbørlig

    adjektiv som er på sin plass, passer for eller kreves av forholdene ...
  • utøvende

    adjektiv som utøver, praktiserer en (nærmere angitt) kunst (især som yrke), som utøves, praktiseres som har å gjøre med eller er ansvarlig for iverksette...
  • jesuitt

    substantiv medlem av jesuittordenen, person som ikke unnser seg for å bruke moralsk forkastelige midler og (særlig) forstillelse for å nå et mål ...
  • språkdrakt

    substantiv språklig form ...
  • forfatning

    substantiv tilstand, grunnleggende regler for et samfunns styring og ordning ...
  • verneplikt

    substantiv plikt til (om nødvendig) å gjøre militærtjeneste for sitt land, plikt som man har (eller mener å ha) til å påta seg, utføre et ul&o...
  • innføre

    verb føre inn (i et rom), føre (person) inn, gjøre (en person eller hans verk) kjent (i et miljø, et samfunn e.l.), føre inn (særlig et instrumen...
  • nedfelle

    verb la falle ned, felle, svinge, legge ned (bord, sofa e.l.) (feste noe ved å) senke ned (i fordypning i flate, vanligvis slik at det man senker ned, ikke rager opp over overflaten)...
  • pinlig

    adjektiv som er forbundet med tortur, som er forbundet med store fysiske smerter, som er forbundet med stor sjelelig smerte, som setter noen i forlegenhet, svært omhyggelig ...
  • neve

    substantiv knyttet hånd (til angrep eller forsvar), (kraftig) hånd så mye som en hånd rommer ...
  • arve

    verb få til eiendom etter en avdød person, på grunn av slektskap eller som følge av vedkommende persons testamentariske bestemmelse, inntre i eiendomsrettigheter ...
  • konge

    substantiv (kronet) mannlig statsoverhode, hersker (med rett til tronen ved arv eller etter valg), jf. arvekonge, valgkonge, småkonge, enekonge, ekskonge, majestet, fyrste, keiser, den ut...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...

Viser treff 1 til 58 av 58 totalt