Det Norske Akademis Ordbok

kontrasignere

kontrasignere 
verb
ETYMOLOGI
første ledd kontra-
BETYDNING OG BRUK
især jus, statsvitenskap, om statsminister eller statsråd
 medunderskrive (kongens forordning, beslutning)
 | jf. kontrasignatur
SITAT
  • statsministeren skulle riktignok [i henhold til Grunnloven av 1814] «kontrasignere» (mot-signere) den beslutningen som kongen hadde signert, men det måtte han gjøre uansett om han var enig i innholdet eller ikke. Hvis slik kontrasignatur ikke ble gitt, var avgjørelse likevel fattet. Det sto ikke direkte i Grunnloven, men ble likevel lagt til grunn den første tiden etter 1814
     (lovdata.no 27.03.2014)
medunderskrive (kontrakt e.l.)
SITAT
  • jobben min … besto i å kontrasignere [sjekker]
     (Torgrim Eggen Gjeld 219 1992)