Det Norske Akademis Ordbok

lagting

lagting 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la:`g-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt lǫgþing 'lovting'; annet ledd ting
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende, om norske forhold i middelalderen
 øverste ting for en større rettskrets, med dømmende og lovgivende myndighet
SITATER
  • hver nevndemann som uten tvingende grunn kommer til lagtinget etter edene er avlagt, er skyldig 6 mark sølv
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 47 2024)
  • sier du slikt en gang til, stevner jeg dig for lagtinget
     (A-magasinet 28.09.1929/3 Yngvar Hauge)
     | fra middelaldernovelle
  • fra Hamar reiste kongen videre til Eidsvoll for å holde lagting
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997)
2 
i bestemt form
 
Lagtinget
 mellom 1814 og 2009 det ene av Stortingets to kamre (jf. odelsting), som bestod av 1/4 av dets medlemmer valgt av disse for hele stortingsperioden
SITAT
  • folket udøver den lovgivende magt ved Storthinget, der bestaaer af 2 afdelinger, et lagthing og et odelsthing
     (Grunnloven av 4. november 1814 § 49 1814)