Det Norske Akademis Ordbok

bifalle

bifalle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbifallelse, bifalling
verbalsubstantiv
bifallelse, bifalling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bīvallen, grunnbetydning 'falle nær ved, slutte seg til'; av bi- og vallen 'falle' (tilsvarer tysk beifallen); jf. biff
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 erklære seg enig i
; samtykke i
SITATER
  • kommitteens indstilling bifaldtes mod 15 stemmer
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 240)
  • nu benægtede hun, at hun nogensinde havde bifaldt hans gale og ugudelige paradoxer
     (Alexander L. Kielland Fortuna 100 1884)
  • Hedda … smiler og nikker bifaldende til Løvborg
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 136 1890)
  • [Anatole France] hadde med bifallende glede lest Voltaire, Diderot, og Condillac
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 9 1928)
  • Lillemor lyttet oppmerksomt, og bifalt alt hun hørte
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • da Ingeborg hadde sagt hun skulle flytte til jul, hadde Elise bifalt avgjørelsen
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • den nye Grunnloven ble bifalt 16. mai om kvelden og ble underskrevet av Falsen, Krogh og Christie
     (Stjørdalens Blad 15.02.2014/36)