Det Norske Akademis Ordbok

utøvende

utøvende 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´t-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av utøve
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 som utøver, praktiserer en (nærmere angitt) kunst (især som yrke)
SITATER
1.1 
om kunst
 som utøves, praktiseres
SITAT
  • den utøvende og skapende musikk
     (Nationen 1939/105/5/1)
2 
politikk, jus, om statsmakt, politisk organ e.l.
 som har å gjøre med eller er ansvarlig for iverksettelsen og gjennomføringen av lover eller bestemmelser
SITATER
  • Folkeforbundet og dets utøvende organ – Raadet
     (C.J. Hambro Taler 59 1931)
  • regjeringen overtatt av 5 utøvende kommissærer
     (Tidens Tegn 1933/206/1/6)
UTTRYKK
utøvende makt/myndighet
makt til å iverksette vedtak og håndheve lover, som vanligvis innehas av en regjering og/eller monark, president (eller annet statsoverhode)
 | til forskjell fra lovgivende og dømmende makt (i henhold til prinsippet om maktfordeling)
  • den udøvende magt er hos Kongen
     (Grunnloven av 4. november 1814 § 3 1814)
  • Locke hadde … pekt på at den lovgivende og den utøvende makten måtte holdes fra hverandre for å unngå tyranni
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)