dignitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; digniteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
digniteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dignite:´t]
ETYMOLOGI
via engelsk dignity, fra gammelfransk dignete,
av latin dignitas 'verdighet', til dignus 'verdig'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
høy verdighet
; rang
SITAT
-
et dokument av slik dignitet [som Grunnloven] fordrer en stilistisk enhetlig, harmonisk form og bør ikke være noe språklig lappverk(Aftenposten 23.09.2008/del 2/4 Finn-Erik Vinje)