jesuitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jesuitten, jesuitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jesuitten
ubestemt form flertall
jesuitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jesu-i´t:]
ETYMOLOGI
fra senlatin jesuita, til det offisielle navnet på ordenen Societas Jesu (forkortet S.J.) 'Jesu Selskap';
jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
1
om katolske forhold
medlem av jesuittordenen
SITATER
-
jesuiter og munkeordener maa ikke taales| Grunnloven § 2 (1814)
-
den mening [at hensikten helliger middelet], som bispen her forfægtede, blev senere en af jesuitternes læresætninger
-
fortellingen fra nyere tid om hvordan jesuittene i det 17. årh. koloniserte Paraguay
-
i en alder av tolv fikk [Denis Diderot] tonsur, bar svart kjole, drev med askese og var fast bestemt på å bli jesuitt(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
jesuittene fikk en sentral rolle i den katolske motreformasjonen gjennom misjonsvirksomhet, skoler og utdanningsinstitusjoner, som ga dem stor innflytelse i de søreuropeiske statsapparatene på 1600-tallet(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 82 2012)| jf. motreformasjon
-
[pave Frans] er den første paven fra Latin-Amerika, og den første paven til å ta navnet etter Frans av Assisi. Ingen andre paver har heller vært jesuitt(Vårt Land 24.09.2015/10)
2
nedsettende, overført
person som ikke unnser seg for å bruke moralsk forkastelige
midler og (særlig) forstillelse for å nå et mål
SITAT