Det Norske Akademis Ordbok

kontrasignatur

kontrasignatur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd kontra-
BETYDNING OG BRUK
1 
især jus, statsvitenskap
 (stats)ministers medunderskrift under statssjefs beslutning
 | jf. kontrasignere
SITATER
  • der reiste sig … det spørgsmaal, om kanslersekretærens underskrift var en «kontrasignatur» d.v.s., om kanslerens underskrift var gyldig uden sekretærens eller ikke
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider II 116 1899)
  • statsministeren skulle riktignok [i henhold til Grunnloven av 1814] «kontrasignere» (mot-signere) den beslutningen som kongen hadde signert, men det måtte han gjøre uansett om han var enig i innholdet eller ikke. Hvis slik kontrasignatur ikke ble gitt, var avgjørelse likevel fattet. Det sto ikke direkte i Grunnloven, men ble likevel lagt til grunn den første tiden etter 1814
     (lovdata.no 27.03.2014)
2 
medsignatur av bemyndiget person i offentlig eller privat virksomhet (på kontrakt e.l.)
SITAT
  • Cramers kontrasignatur på anvisningen til «Star»-trykkeriet er en forfalskning
     (Bernhard Borge Skjult mønster 145 1950)