Det Norske Akademis Ordbok

"blir sagt"

35 treff

  • stortingsstenograf

    substantiv person som nedtegner, stenograferer det som blir sagt fra Stortingets talerstol ...
  • nidmæle

    substantiv hånende ord ...
  • avisreferent

    substantiv referent for avis jf. journalist ...
  • segn

    substantiv beretning ...
  • talesystem

    substantiv datamaskinsystem som svarer på innkommende telefonanrop og formidler muntlige beskjeder, talegjenkjenningssystem, jf. talegjenkjenning, lydsystem spesielt utviklet for forster...
  • karrierist

    substantiv person som (skruppelløst) jakter etter karriere ...
  • tullestemme

    substantiv tilgjort stemme brukt for å tulle, tøyse, useriøs stemme (ved valg eller avstemning) ...
  • sluttvederlag

    substantiv (skattefritt, tariff-festet) engangsbeløp som utbetales til en ansatt som må slutte pga. nedbemanning, sviktende helse e.l. ...
  • turner

    substantiv person som driver med turn ...
  • epistemisk

    adjektiv som gjelder den sikre viten eller kunnskap ...
  • allegori

    substantiv gjennomført billedlig fremstilling ...
  • påskjønnelse

    substantiv det å påskjønne(s), sette(s) pris på (i ord eller handling), noe som blir sagt, gjort eller gitt for å påskjønne (noen) ...
  • forulykke

    verb omkomme ved ulykke, havarere ...
  • overhøre

    verb eksaminere, eksaminere (elev, student), eksaminere (konfirmanter) ikke høre eller late som man ikke hører (noe som blir sagt), tilfeldig komme til å høre ...
  • hørsom

    adjektiv lydig, jf. høre, som oppmerksomt og føyelig lytter og tar til seg det som blir sagtsom kan høres ...
  • underforstå

    verb forutsette, regne med (noe) uten at det uttrykkes direkte ...
  • ørenslyd

    substantiv mulighet for å høre noe som blir sagt eller for selv å bli hørt ...
  • pigge

    verb stikke med pigg(stav), drive frem med piggstav (på is eller snø), skyve seg frem ved bruk av en piggstav bevege seg ved hjelp av stokk, stabbe, komme seg av gårde ...
  • angi

    verb opplyse om, vise svikefullt, i hemmelighet oppgi (noen) som lovbryter (til myndighetene) jf. angiver ...
  • saklig

    adjektiv som bare tar hensyn til, bygger på de fakta som foreligger (og ikke er påvirket av stemninger, sympatier eller antipatier), som bare er begrunnet i saken selv (og ikke i ...
  • sagn

    substantiv noe som sies eller fortelles, jf. frasagn, påsagn, tilsagn, utsagn, kort fortelling (oppfattet som sann) fra eldre tid, overlevert i muntlig form fra generasjon til generasjon ...
  • vedde

    verb inngå veddemål (om hvordan noe forholder seg, hvordan utfallet, resultatet av noe blir), sette (pengesum, ytelse) som innsats på at et utfall, resultat e.l. blir de...
  • varsom

    adjektiv som tenker seg vel om, ser seg nøye for (før en handling, et utsagn e.l.), jf. varlig, hensynsfull, nennsom, skånsom, forsiktig (overfor)forsiktig og langsom (for...
  • øm

    adjektiv som gjør (litt) vondt, som er nærtagende, sårbar e.l., inderlig og omsorgsfull, som uttrykker, føler eller viser forelskelse, kjærlighet e.l. f&oslas...
  • vekst

    substantiv det å vokse, det å vokse, utfolde seg, utvikle seg, det å vokse, økes, tilta (i mengde, omfang, tall) jf. oppvekst, misvekst, størrelse eller form som ...
  • akt

    substantiv oppmerksomhet, oppfatning, anseelse, ærbødighet hensikt ...
  • skjønn

    adjektiv som ved harmonisk avstemthet i linjer, former, klanger virker umiddelbart behagelig på sansene, (svært, fullkomment) edel, opphøyet e.l. herlig, en viss, men ikke ...
  • veie

    verb ha en bestemt tyngde, vekt, kjennes tung, måtte tillegges, være av betydning fastslå tyngden, vekten av, granske og vurdere (nøyere), grundig tenke igjennom b...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...
  • munn

    substantiv åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn, munnhule, person som trenger mat, munnen som taleorgan jf. kjeft, det av føde, drikke som man tar til seg i &ea...
  • viss

    adjektiv som er helt sikker (på) eller overbevist (om noe), motsatt uviss, som man kan ha fast og urokkelig tillit til, som man er eller føler seg sikker på å få...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt