Det Norske Akademis Ordbok

segn

segn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; segnen, segner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
segnen
ubestemt form flertall
segner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[seŋn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sǫgn 'det å si noe; det som blir sagt', avledet av segja 'si'; samme ord som sagn
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 beretning
SITAT
  • i nøytrum, påvirket av sagn
     
    [han] fik segnet om de to kvinder, mor og datter, som var blit borte inde i fjeldet
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 107 1926)