Det Norske Akademis Ordbok

sagn

sagn 
substantiv
BØYNINGet; sagnet, sagn
UTTALE[saŋn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sǫgn 'det å si noe; det som blir sagt', avledet av segja 'si'; samme ord som segn
BETYDNING OG BRUK
noe som sies eller fortelles
SITAT
  • foreldet
     
    ingen har spurt sagn fra ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 75 1870)
     | ingen har hørt noe fra ham eller om ham
UTTRYKK
få syn for sagn
personlig få se og kunne forvisse seg om noe (istedenfor bare å høre andres ord om det)
  • så du mener, at attråen intet gælder? Vent; du skal snart få syn for sagn
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 80)
  • [Galilei] laget seg en stjernekikkert så god at han fikk syn for sagn
     (Ola Viker Dommerbordet 60 1955)
  • hadde jeg tvilt, fikk jeg syn for sagn
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
særlig folkloristikk, litteraturvitenskap
 kort fortelling (oppfattet som sann) fra eldre tid, overlevert i muntlig form fra generasjon til generasjon
 | jf. myte
EKSEMPLER
  • naturmytiske sagn
  • sagn og virkelighet
SITATER
  • denne egn [Gudbrandsdalen har] været skueplads for en begivenhed, som lever i sagnet, nemlig den bekjendte træfning med skotterne i aaret 1612
  • der går et sikkert sagn om, at Jøkul engang gav sine børn et ulvehjerte at æde
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 33)
  • alle folkeslags gamle sagn ved at fortælle om en angrende skaber
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 421 1873)
  • mythiske sagn
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 138)
  • de sagn og fortællinger, der hang ved den gamle nordsjøfarer Rutland
     (Jonas Lie Rutland 53 1880)
  • sagnet gik at det [pengeskrinet] gjemte alverdens rikdom
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 228 1917)
  • sagnet sier at ospa ble dømt til å skjelve resten av livet fordi den en gang nektet å bøye seg for Gud
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
UTTRYKK
historiske sagn
sagn som knytter seg til historiske personer eller begivenheter