ørenslyd - Det Norske Akademis ordbok

ørenslyd

substantiv

BØYNINGen

ETYMOLOGI

dansk form ørenlyd; jf. også forbindelsen ørens lyd; med øren, opprinnelig genitiv flertall av øre

BETYDNING OG BRUK

mulighet for å høre noe som blir sagt eller for selv å bli hørt

EKSEMPEL

SITATER

foreldet

her blev et abracadabra uden øren-lyd

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 327)
foreldet

[elven] gaar i en eneste fos, der ikke giver vandreren ørenlyd

(Axel Hagemann Under polarkredsen 11 1886)
der var ikke ørenslyd at faa

(Nils Kjær Det lykkelige valg 64 1913)
der er da Gud hjælpe mig ikke ørenslyd at faa, naar Dere først tar til at kjaddre

(Vilhelm Krag Baldevin 80 1925)
de hadde snakket om den fri kjærlighet, saa der hadde ikke været ørenslyd at faa

(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 156)
[det] tutet i bilhornene så det ikke var ørenslyd å få

(Erna Holmboe Bang Franske profiler 122 1968)
[det teaterforestillingen] må ha frembragt av ørens- og øyenslyst

(Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 108 1970)
det var ikke ørenslyd [i salen under skandaleforestillingen]

(Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 147 1999)