Det Norske Akademis Ordbok

turner

turner 
substantiv
BØYNINGen; turneren, turnere
UTTALE[tu:`rnər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Turner, jf. turne og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
idrett
 person som driver med turn
SITATER
  • turnernes tætte geled
     (Kristofer Randers Fester og minder 77 1900)
  • 18/3 var det maskefest med teater, kafésangere, Polichinell, lanciersdans og turnere
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 112 1998)
  • det blir sagt at det siste han gjorde som turner var et mislykket hopp over bukken
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)