Det Norske Akademis Ordbok

skjønn

Likt stavede oppslagsord
skjønn 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLskjønt
nøytrum
skjønt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃøn:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schȫne 'lys, strålende, vakker'; jf. dansk skøn, svensk skön
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som ved harmonisk avstemthet i linjer, former, klanger virker umiddelbart behagelig på sansene
; vakker
EKSEMPLER
  • skjønne former
  • skjønne linjer
  • skjønn musikk
  • en skjønn kvinne
SITATER
  • hvor trives noget godt og skjønt og stort i tvang?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 131)
  • i vest i hine svømmende skjønne lande [av skyene i solnedgangen]
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 115)
  • en vild men skjøn egn i Justedalen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 360)
  • hvorfor var den hedenske synd så skøn?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 89 1873)
  • er det ikke skjønnere at kjærligheten dræper end at den dør
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 80)
  • en skjønt klingende tone
     (Sven Elvestad Angsten 43 1910)
  • en død som var den skjønneste [Roald Amundsen] kunde faa
     (C.J. Hambro Taler 71 1931)
  • trækkspill og felelåt blander sig i skjønn harmoni med havets hvisking og tisking mellem fjærestenene
     (Sunnmøre Tidend 19.06.1935/1)
  • utsikten oppe fra slottet er vidunderlig skjønn
     (Peter Egge Minner fra nord og syd 144 1952)
  • hun som danset så skjønt og gripende under nymånefesten forleden
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 8 1989)
  • dyrkelsen av det sublime og skjønne
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • det skjønne, idylliske landskap
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
de skjønne kunster
 (etter fransk les beaux arts)
i (den/sin) skjønneste orden
i helt upåklagelig orden
; helt upåklagelig
  • den følgende søndag gik valget for sig i skjønneste orden
     (Ingvald Undset Fra Akershus til Akropolis 527 1892)
  • igluen med depotet var i den skjønneste orden
     (Roald Amundsen Nordvestpassagen 117 1907)
  • flykapteinens stemme forsikret oss alle om at alt var i sin skjønneste orden
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • alle … går rundt og later som om alt er i den skjønneste orden
     (Line Nyborg Hund som ser ned 46 2019)
i skjønn forening
nå mest brukt spøkefullt om noe som forekommer, opptrer sammen uten egentlig å passe til hverandre
 i en harmonisk blanding
 | jf. i forening
  • en kløft i samfundet, der fjerner og skiller, hvad der skulde virke i skjøn forening
     (Christianssandsposten 30.06.1845/3)
  • jf.
     
    en heel besynderlig musikaften med rusk og genialt og skidt, alt i skjønneste røre
  • eventyrere [som] drive røveri og politik i skjøn forening
     (Dagen 19.04.1884/1)
  • musiker og virtuos i skjønn forening
     (Nationen 1932/225/3/5)
  • det var yrende liv på stranda. Unger og ungdom og mammaer og pappaer i skjønn forening
     (Evi Bøgenæs Kitts egen verden 63 1940)
  • hun [spiste] ost og kaker i skjønn forening
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • sauer, griser, høner og hester i skjønn forening
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
skjønt enig
fullstendig enig
  • en streik som vi allesammen er skjønt enige om å karakterisere som i høi grad ødelæggende
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 261 1912)
  • jøss å bli så høyrøstet enda de er skjønt enige
     (Kåre Fasting Døtre og sønner 135 1949)
  • der sitter Aleksi og er skjønt enig i alt vondt som blir sagt
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 360 2022)
1.1 
(svært, fullkomment) edel, opphøyet e.l.
SITATER
  • Sokrates’s skjønne sjel
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 127)
  • stammers færd mot de fjerne, skjønne maal
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 280 1926)
  • hvilken ren og skjønn sjel han måtte ha
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • jeg kan huske at du en gang omtalte mormor som det varmeste og skjønneste menneske du noensinne hadde møtt
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
muntlig
 herlig
EKSEMPEL
  • for et skjønt vær!
SITATER
  • denne gift er en skjøn opfindelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 139 1862)
  • telegrafen er en skøn inretning
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 87 1874)
  • det [ville være] skjønt, om han … kunde indsamle forklaring om noget mere end netop børnenes skolegang og opdragelse
  • her er jo overmaade hyggelig! Og en skjønne varme!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 17 1907)
  • jeg var i det skjønneste humør
     (Carl Frederik Prytz De vindskeive 59 1979)
  • onkel Erling hoppet og spratt omkring de skjønne, små barna deres
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
foreldet, til ord for tid, tidspunkt
 en viss, men ikke nærmere bestemt
 | jf. en vakker dag
SITATER
  • [var det ikke så at du] en skjønne morgen pludselig krævede den betroede pengevæske tilbage af kapteinen?
     (Jonas Lie Faste Forland 3 1899)
  • kom kun trygt til mig en skøn dag
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 246)
  • papirer, som en skjøn dag viste sig at være fuldstændig usælgelige
     (Aftenposten 18.01.1879/1/5)
  • alleslags mennesker så kommer de her en skjønne dag. Idag mig, imorgen dig
     (Amalie Skram På Sct. Jørgen 30 1895)