Det Norske Akademis Ordbok

birger

100 treff

  • nitrocellulose

    substantiv cellulosenitrat ...
  • munningslader

    substantiv munnladningsgevær ...
  • gjennomslagsvirkning

    substantiv gjennomslagskraft ...
  • magasingevær

    substantiv gevær med magasin til (et visst antall) patroner ...
  • munningshorisont

    substantiv horisontalplan gjennom en kanonmunning ved skuddløsning ...
  • sprengmiddel

    substantiv sprengstoff ...
  • bakladegevær

    substantiv bakladningsgevær ...
  • skuddhastighet

    substantiv antall skudd som et skytevåpen kan avgi i minuttet jf. hastighet ...
  • brannrør

    substantiv innretning i et prosjektil som får sprengladningen til å detonere jf. anslagsbrannrør ...
  • infanteriskyts

    substantiv lett skyts som organisasjonsmessig hører til infanteriet og følger dette under kamp ...
  • knekkstil

    substantiv hoppstil med knekk i hoftene og armene fremover ...
  • repetergevær

    substantiv magasingevær hvor skytteren må ta ladegrep for hvert skudd ...
  • avstandskikkert

    substantiv optisk instrument til å måle avstanden til et gitt punkt, tidligere brukt av infanteriet og feltartilleriet ...
  • elitehopper

    substantiv (ski)hopper som tilhører eliten i sin gren ...
  • turnere

    verb reise på turné ...
  • anslagshastighet

    substantiv et prosjektils hastighet ved anslaget ...
  • transportsikring

    substantiv sikring (av gods) under transport ...
  • trepropp

    substantiv propp av tre jf. treplugg ...
  • utgangshastighet

    substantiv hastighet som noe (f.eks. et prosjektil) har idet det sendes, skytes ut ...
  • lagringsfør

    adjektiv som er egnet til lagring ...
  • endehastighet

    substantiv et prosjektils hastighet ved nedslaget ...
  • glidekasse

    substantiv leie som sluttstykke på automatvåpen beveger seg i ...
  • landskapskikkert

    substantiv kraftig kikkert (på stativ), oftest med ett okular ...
  • kulbutere

    verb rotere ...
  • sprengstykke

    substantiv avsprengt stykke eller splint, særlig av granat eller bombe ...
  • geværgranat

    substantiv granat til å skyte ut fra et alminnelig gevær jf. granatkaster ...
  • geværlås

    substantiv låsmekanisme i gevær ...
  • gelatinere

    verb gjøre gelatin- eller geléaktig, bli gelatin- eller geláktig ...
  • støtbunn

    substantiv bakre ende av løpet i skytevåpen, som opptar kruttgassens trykk (støt) ...
  • sprengpunkt

    substantiv punkt på et prosjektils bane hvor sprengningen finner sted ...
  • livsforundring

    substantiv forundring over livet ...
  • munningsflamme

    substantiv kortvarig flamme av brennende kruttgass utenfor munningen på skytevåpen like etter et skudd ...
  • rekylere

    verb gjøre rekylbevegelse ...
  • termitt

    substantiv blanding av aluminium- og jernoksidpulver, som ved antennelse utvikler svært sterk varme, men ingen gass ...
  • fallvinkel

    substantiv naturlig flates helningsvinkel (mot horisontalplanet) i en bergart, vinkel som prosjektilbane e.l. danner med horisontalplanet etter at prosjektilet har passert banens høyeste...
  • flintelås

    substantiv innretning hvor fengkruttet antennes av gnist fra flintestein jf. lås ...
  • krevere

    verb eksplodere ...
  • morter

    substantiv grovkalibret bombekaster med svært kort løp, beregnet på å slynge ut prosjektiler i høy, krum bane, mot mål bak dekninger eller mot overdekkede r...
  • skytebomull

    substantiv bomull som er behandlet med en blanding av svovelsyre og salpetersyre og som eksploderer ved slag ...
  • ødeleggelsesvåpen

    substantiv våpen med (særlig) stor ødeleggende virkning jf. masseødeleggelsesvåpen ...
  • infanterikanon

    substantiv lett bevegelig kanon eller haubits som kan følge infanteri under kamp ...
  • læremessig

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med, utgår fra en lære ...
  • nærstrid

    substantiv nærkamp jf. strid ...
  • svartkrutt

    substantiv krutt fremstilt av 60–80 prosent salpeter, 15–25 prosent trekull og 10–20 prosent svovel ...
  • panserbrytende

    adjektiv som har evne til, er konstruert for å bryte gjennom panser ...
  • jarleembete

    substantiv en jarls embete eller stilling ...
  • kulebane

    substantiv bane (kurve) som et utskutt prosjektil, en utskutt kule danner, tegner i luften ...
  • prismekikkert

    substantiv (kvalitets)kikkert hvor lyset totalreflekteres i to prismer og skifter retning før det når øyet jf. totalrefleksjon ...
  • detonasjon

    substantiv eksplosjon ...
  • kongsbergknekk

    substantiv knekkstil, knekk som minner om kongsbergknekk ...
  • pikener

    substantiv soldat bevæpnet med pike jf. musketer ...
  • brisant

    adjektiv som har evne til å eksplodere fort og kraftig ...
  • kosebukse

    substantiv myk, behagelig (jogge)bukse (som man bruker når man slapper av, koser seg) ...
  • perkusjonslås

    substantiv geværlås hvor hanen slår på en fenghette, anbrakt på en pistong jf. perkusjon ...
  • ajournere

    verb utsette (egentlig til en annen dag) ...
  • absolutthet

    substantiv det å være absolutt ...
  • ballistikk

    substantiv læren om prosjektilers bevegelse (under utskyting, flukt og gjennomtrengning i målet) ...
  • kunnig

    adjektiv (godt) kjent (i et område), kyndig ...
  • toghall

    substantiv hall hvor togene stanser jf. stasjonshall, togstall ...
  • duering

    substantiv ring til merking av duer, liten plastring (som hektes sammen med andre i et kjede og brukes som leketøy, især til å kaste på stikka med) ...
  • kaster

    substantiv person som kaster (noe), utøver som driver kasteøvelser i friidrett, utøver som kaster ballen i forskjellige ballidretter, som cricket, person som kaster (med flu...
  • skuddvidde

    substantiv vidde, avstand man kan skyte fra, største rekkevidde for skytevåpen, torpedo e.l. jf. vidde ...
  • ildledning

    substantiv ildledelse jf. ildledningssystem ...
  • musketer

    substantiv soldat (infanterist), jf. grenader, adelsmann i kongelig fransk rytterkompani ...
  • rockeband

    substantiv band som spiller rock ...
  • stridsmiddel

    substantiv middel brukt i strid, kamp ...
  • kasteskyts

    substantiv skyts som (vesentlig) skyter med svært krum kulebane (for å kunne ramme skip i dekket eller mål bak dekninger), jf. haubits, morter, kasting, det som skytes ut (som...
  • omhopping

    substantiv konkurranserunde mellom utøvere som står likt etter grunnomgang, ordinær runde, omhopp ...
  • kaki

    substantiv brungult, sterkt (bomulls)stoff, især brukt til fritidsklær, arbeidsklær og uniformer, klesplagg, antrekk i kaki ...
  • nazistisk

    adjektiv som gjelder, tilhører eller er tilhenger av nazismen ...
  • fotplate

    substantiv plate under stetten på glass e.l., (metall)plate plassert under gjenstand, liten metallplate med tre lave føtter under og kuleformet hode på toppen, brukt som opp...
  • ildvåpen

    substantiv våpen for utskyting av prosjektiler ved hjelp av drivladning jf. ild og luftvåpen ...
  • halvautomatisk

    adjektiv delvis automatisk ...
  • hjullås

    substantiv børselås hvor fengkruttet tennes ved hjelp av et friksjonshjul, gevær med hjullås innretning som (især av trafikkmyndighet) låses på bilhjul...
  • motstandsdyktig

    adjektiv som har (større eller mindre) motstandskraft ...
  • begredelig

    adjektiv som må begredes, som bærer preg av sorg og bekymring ...
  • helautomatisk

    adjektiv helt, gjennomført automatisk ...
  • skyts

    substantiv større skytevåpen som hviler på eget underlag (affutasje) og må betjenes av flere personer, jf. flatbaneskyts, kasteskyts, feltskyts, posisjonsskyts, festnin...
  • uvane

    substantiv uheldig, dårlig vane jf. uskikk ...
  • mitraljøse

    substantiv automatisk skytevåpen med høy skuddtakt, tett skuddstråle og stor presisjon ...
  • tilføre

    verb forsyne med ...
  • telegrafistinne

    substantiv kvinnelig yrkesutøver som betjener telegraf (apparat til overføring av tekst ved hjelp av tegn eller signaler som kan oppfattes av et mottagerapparat), stasjon for radio...
  • terrestrisk

    adjektiv som gjelder Jorden eller jordoverflaten, som hører til, er knyttet til landjorden ...
  • underslag

    substantiv det å underslå penger, beløp som er underslått omgang av line lagt under andre tørn til forskjell fra overslag ...
  • barnefar

    substantiv biologisk far ...
  • flytid

    substantiv rutetider for fly, tid som et fly bruker for å tilbakelegge en bestemt strekning, tid som et luftfartøy har fløyet, tid som man har tjenestegjort i fly, som medl...
  • svev

    substantiv det å sveve, en fugls svevende flukt (på ubevegelige vinger), svevende bevegelse av glidefly eller fly med avslått motor, en skihoppers svevende bevegelse gjennom lu...
  • toleranse

    substantiv overbærenhet, fordragelighet overfor annerledes tenkende, overfor andres meninger, jf. overbærenhet, evne til å tåle (stadig mer av) et stoff, jf. intolerans...
  • avdrift

    substantiv sideavvikelse pga. vind og/eller strøm, et prosjektils sideavvik på grunn av dets rotasjon (konstant avdrift) eller på grunn av vind, komme i avdrift med ...
  • butte

    verb støte mot eller komme borti så man bremses eller stanses, gå tungt ...
  • frontal

    adjektiv som hører til fronten eller ligger i retning mot fronten, som står vendt rett mot tilskueren som hører til eller har med pannen å gjøre jf. frontallap...
  • laborere

    verb arbeide (med problem, spørsmål), utføre (natur)vitenskapelige undersøkelser, analyser eller eksperimenter, ofte på laboratorium, utføre forskj...
  • rille

    substantiv lang, smal fordypning i overflaten av noe, hver av sporene, kantene i stekeovnens sidevegger som stekeplaten kan hvile på ...
  • ambolt

    substantiv kraftig, spesielt formet blokk av støpejern eller stål som tjener til underlag ved hamring av metall, oppstående parti som tennsatsen i en tennhette presses mot n&...
  • kaliber

    substantiv indre diameter (vanligvis angitt i millimeter eller tommer) av løpet på et skytevåpen, art ...
  • bris

    substantiv svak til middelssterk vind, til forskjell fra kuling, storm, mindre uro, uenighet ...
  • kikkert

    substantiv optisk instrument som ved hjelp av linser gjør det mulig for brukeren å se fjerne objekter, idet synsfeltets vinkel forstørres, slik at objektene fremstår st...
  • ploge

    verb bearbeide (jord) med plog, bevege seg som (med) en plog, brøyte (vei) med snøplog, sette skiene i plogform (for å bremse eller holde lav fart), jf. plog, fly i...
  • tette

    verb gjøre tett, tilstoppe, dytte igjen (åpning, hull), bli tett, tilstoppet gjøre (melk) tykk ved hjelp av tette, jf. tett, flokke seg, flytte seg tett(ere) sammen, ...
  • astronomisk

    adjektiv som hører til, har sammenheng med, er typisk for astronomien, vitenskapen om himmellegemene og verdensrommet, enormt høy eller stor ...

Viser treff 1 til 119 av 119 totalt