krevere
verb
BØYNINGkreverte, krevert, krevering 
preteritum
kreverte
perfektum partisipp
krevert
verbalsubstantiv
krevering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kreve:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk crever
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, nå sjelden
eksplodere
; springe
SITATER
-
sacrement, ved alle creverende og springende granater
-
kanonene var innsiktet så høyt at granatene kreverte i tretoppene