Det Norske Akademis Ordbok

omhopping

omhopping 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; omhoppingen, omhoppinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omhoppingen
ubestemt form flertall
omhoppinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd om; annet ledd verbalsubstantiv til hoppe, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
sprangridning
 konkurranserunde mellom utøvere som står likt etter grunnomgang, ordinær runde
SITATER
  • jeg håper å ri feilfritt og være med på omhopping
     (Helgelendingen 05.10.2018/18)
  • i en omhopping gjelder det å ri raskt og ikke rive et eneste hinder
     (Fredriksstad Blad 21.10.2021/40)
friidrett, i høydehopp og stavsprang
 omhopp
SITAT
  • Birger Haug rev alle tre forsøk på 1,90, men greiet denne høide i omhoppingen med Lundqvist
     (Nidaros 04.09.1933/4)