pikener substantiv BØYNINGen; pikeneren, pikenerer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall pikeneren ubestemt form flertall pikenerer UTTALE[pik(ə)ne:´r] ETYMOLOGI via tysk Pikenier, fra fransk piquier, avledet av pique, se pike; jf. suffikset -er BETYDNING OG BRUK militærvesen, om forhold på 1500- og 1600-tallet soldat bevæpnet med pike | jf. musketer SITATER Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 7 1932 han [ble] utstyrt med kyrass, panser og stormhatt, som pikenér i kastellet i Batavia (Trygve Width Eventyrlyst 99 1944)
