Det Norske Akademis Ordbok

pikener

pikener 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; pikeneren, pikenerer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pikeneren
ubestemt form flertall
pikenerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pik(ə)ne:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Pikenier, fra fransk piquier, avledet av pique, se pike; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om forhold på 1500- og 1600-tallet
 soldat bevæpnet med pike
 | jf. musketer
SITATER
  • Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 7 1932
  • han [ble] utstyrt med kyrass, panser og stormhatt, som pikenér i kastellet i Batavia
     (Trygve Width Eventyrlyst 99 1944)