Det Norske Akademis Ordbok

ambolt

ambolt 
substantiv
BØYNINGen; ambolten, ambolter
UTTALE[a´mbålt], [a`mbålt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk ambolt
BETYDNING OG BRUK
1 
kraftig, spesielt formet blokk av støpejern eller stål som tjener til underlag ved hamring av metall
; ste
SITATER
  • [smeden tok] storslæggen, lagde pungen paa ambolten og slog løs paa den, alt han orkede
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1866) 95)
  • [Wagner benytter] 16 avstemte ambolter til scenene i nivlungenes verksted
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 83 1999)
  • i smia … danset hammeren lystig mot ambolten som før
     (Østlendingen 12.05.2015/26)
UTTRYKK
komme mellom hammeren og ambolten
komme i en vanskelig stilling mellom to som strides
; komme mellom barken og veden
  • men i dag har de [syrerne] havnet mellom hammeren og ambolten: mellom Assad-regimets krigsforbrytelser og jihadistenes terrordåder
     (aftenposten.no 20.02.2014)
2 
militærvesen
 oppstående parti som tennsatsen i en tennhette presses mot når hanen (tennstempelet) slår an mot den
SITAT
  • hylsen har midt i bunnen et tendhettekammer med fast ambolt
     (Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 49 1932)
3 
anatomi mest i bestemt form
 den midterste av de tre små knoklene i mellomøret
 | jf. hammer, stigbøyle
SITAT
  • den gjennomgående skingrende og høye lyden førte til at bandene ble mer en prøvelse for hammeren, ambolten og stigbøylen enn noen stor musikalsk opplevelse
     (Nordlys 22.10.2001/28)