Det Norske Akademis Ordbok

uvane

uvane 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt úvani; jf. prefikset u-
BETYDNING OG BRUK
uheldig, dårlig vane
; unote
 | jf. uskikk
EKSEMPLER
  • skrytingen er blitt en uvane hos ham
  • han har den uvane å snakke for lavt
  • en stygg uvane
SITATER
  • de [unge] har den uvane, at de gerne vil sammen
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 34 1892)
  • siden du la av den uvanen, Olav, tror jeg at bror min er blit mere og mere glad i dig
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 275 1925)
  • ikke rart Sofie begynte å bite negler. Hilde hadde aldri hatt denne uvanen
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • Birger hadde en lei uvane med å ta med seg dopapirruller hjem fra jobben
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)