skyts
substantiv
UTTALE[ʃyts]
ETYMOLOGI
omdannet av eldre dansk skytt, etter tysk Geschütz
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen, kollektivt
større skytevåpen som hviler på eget underlag (affutasje)
og må betjenes av flere personer
| jf. flatbaneskyts, kasteskyts, feltskyts, posisjonsskyts, festningsskyts, maskinskyts, luftvernskyts
EKSEMPLER
-
riflet skyts
-
lett, tungt skyts
SITATER
-
Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 5 1932
-
«Det mangler to kanoner i Ostende,» skulle Napoleon ha sagt etter raskt å ha lest gjennom en oppstilling over alt sitt grove skyts i Europa
UTTRYKK
grovt/tungt skyts
overført
voldsomme argumenter, skjellsord
-
bruke grovt skyts
-
han [finner] fram det tunge skytset mot venstresiden i italiensk politikk(Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)