Det Norske Akademis Ordbok

skyts

skyts 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; skytset, skyts
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skytset
ubestemt form flertall
skyts
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃyts]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannet av eldre dansk skytt, etter tysk Geschütz
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, kollektivt
 større skytevåpen som hviler på eget underlag (affutasje) og må betjenes av flere personer
EKSEMPLER
  • riflet skyts
  • lett, tungt skyts
SITATER
  • Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 5 1932
  • «Det mangler to kanoner i Ostende,» skulle Napoleon ha sagt etter raskt å ha lest gjennom en oppstilling over alt sitt grove skyts i Europa
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
UTTRYKK
grovt/tungt skyts
overført
 voldsomme argumenter, skjellsord
  • bruke grovt skyts
  • han [finner] fram det tunge skytset mot venstresiden i italiensk politikk
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
våpen, gjenstand som man kaster, slynger under kamp
 | jf. kasteskyts