Det Norske Akademis Ordbok

toleranse

toleranse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; toleransen, toleranser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toleransen
ubestemt form flertall
toleranser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tåləra´ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk tolérance, fra latin tolerantia, til tolerare 'tåle, utholde'; se tolerere
BETYDNING OG BRUK
1 
overbærenhet, fordragelighet overfor annerledes tenkende, overfor andres meninger
 | jf. overbærenhet
SITATER
  • overfor manden har hun den velopdragne dames hensynsfulde tolerance
     (Arne Garborg Trætte Mænd 133 1891)
  • barnene [i Amerika] har forskjellige religioner. Det pålægger tolerance
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 415)
  • [Voltaire var] den utrettelige forkjemper for fornuft, frihet og toleranse
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 155 1924)
  • de to bekjennelsene [katolisismen og protestantismen måtte] utvikle en viss toleranse overfor hverandre
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 328 1994)
  • toleransen er så stor at den grenser til feighet
     (Finn Skårderud Uro 288 1998)
2 
medisin
 evne til å tåle (stadig mer av) et stoff
 | jf. intoleranse
EKSEMPLER
  • ha, utvikle høy toleranse for alkohol
  • ha lav toleranse for tobakk
3 
tillatt avvik fra et mål eller en vekt
 | jf. grensemål og slarkemonn
SITAT
  • [hylsens dimensjoner] må fabrikeres … med samme toleranser som gjelder for selve kammeret
     (Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 48 1932)