Det Norske Akademis Ordbok

kaster

kaster 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kasteren, kastere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kasteren
ubestemt form flertall
kastere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`stər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kaste med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som kaster (noe)
SITAT
  • kasteren selv [av håndgranater] må … være dekket
     (Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 63 1932)
1.1 
idrett
 utøver som driver kasteøvelser i friidrett
 | jf. diskoskaster, sleggekaster, spydkaster
1.2 
idrett
 utøver som kaster ballen i forskjellige ballidretter, som cricket
 | til forskjell fra slagmann
1.3 
person som kaster (med flue eller sluk) etter fisk
2 
redskap, apparat til å kaste (slynge) noe ut med
 | jf. bombekaster, flammekaster, granatkaster, minekaster