Det Norske Akademis Ordbok

kunnig

kunnig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkunnig
nøytrum
kunnig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`n:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kunnigr 'kjent; kyndig'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 (godt) kjent (i et område)
SITAT
  • [de] mente sig vel kunnige paa skogen
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 11 1911)
2 
dialektalt eller litterært
 kyndig
; dyktig
SITATER
  • kunnug
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arne 56 1858)
  • det er meget som den kunnige skal akte på
     (Aftenposten 1934/334/3/5)
  • Birger var glad i tre og kunnig i tilvirkningen av det
     (Gunstein Bakke Den indre olding 39 2005)