duering
substantiv
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
ring til merking av duer
2
mest i flertall
liten plastring (som hektes sammen med andre i et kjede
og brukes som leketøy, især til å kaste på
stikka med)
SITATER
-
[Birger] tenkte på at [Jonas] godt kunne gi ham noen av dueringene sine
-
han prøvde å se henne for seg med hoppetau og dueringer rundt halsen og kjente at han ble varm(Kjetil Try Pavlovs hunder 185 2002)