Det Norske Akademis Ordbok

bris

bris 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brisen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brisen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bri:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk eller nederlandsk bris, brise, nederlandsk bries eller engelsk breeze; opprinnelig fra romanske språk; jf. fransk brise, italiensk brezza 'kuling, frisk vind', spansk, portugisisk brisa, briza 'nordøstlig vind'
BETYDNING OG BRUK
1 
svak til middelssterk vind
 | til forskjell fra kuling, storm
SITATER
  • det bar tilhavs for nordlig bris
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 154)
  • bris under fanerne, sol over sindene
     (Henrik Ibsen Digte 183 1875)
  • fint vejr og sagte bris mellem skjærene
     (Jonas Lie Rutland 45 1880)
  • det dønner, som havet dønner før en bris
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 196)
  • dialektalt
     
    inde ved bryggerne gik strømmen som en mild brise om stolperne
     (Andreas Haukland Havet 14 1906)
  • august-varmen lå over byen, men en bris fra vest dempet heten
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 30 1990)
  • det er oppholdsvær og bris fra nordøst
     (Erlend Loe Naiv. Super. (1999) 44)
  • hun strakte armene mot taket, lot dem svaie som siv i svak bris
     (Tore Tveit York pub 21 2002)
UTTRYKK
lett bris
meteorologi
 vind av vindstyrke 3,4–5,4 m/s
 | jf. lett
laber bris
meteorologi
 vind av vindstyrke 5,5–7,9 m/s
 | jf. laber
frisk bris
meteorologi
 vind av vindstyrke 8,0–10,7 m/s
 | jf. frisk
2 
overført
 mindre uro, uenighet
SITATER
  • ingen af [Welhavens og morens, fru Kjerulfs, meningsutvekslinger] gaae ved saadanne leiligheder i dybet, og saaledes bliver det hele da som oftest en let briis istedetfor en virkelig storm
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 53)
  • Birger Bergersens skolelov i 1959 ble møtt med storm, men denne gikk siden over til bris
     (Einar Gerhardsen I medgang og motgang 231 1972)