Det Norske Akademis Ordbok

aslaksen

33 treff

  • folkevenn

    substantiv venn av folket jf. folkefiende ...
  • artistnavn

    substantiv navn som en artist opptrer under ...
  • oppdagelsesavdeling

    substantiv avdeling av oppdagelsespolitiet ...
  • likpreken

    substantiv preken (fra prekestol) over en avdød ved begravelse ...
  • papirstykke

    substantiv stykke, fragment av papir ...
  • formane

    verb oppfordre inntrengende (til) ...
  • pressemann

    substantiv journalist ...
  • hurra

    interjeksjon hipp, hipp hurra!, ikke være noe/mye å rope hurra for ...
  • knehøne

    substantiv kvinnens kjønnsorgan, jf. høne, ynkelig, feig person, hardt støt utført med kneet jf. lårhøne ...
  • quarter

    substantiv eldre britisk vektenhet som tilsvarer til 1/4 hundredweight (12,7 kg), forkortet qr., en kvart amerikansk dollar, omgang (på 15 min.) i basketball og amerikansk fotball, en k...
  • spedalsk

    adjektiv som lider av spedalskhet ...
  • undergå

    verb gå under, være, bli gjenstand for, gjennomgå (en forandring, utvikling e.l.)gjennomgå, oppleve (noe tungt eller vondt) ...
  • dynamitt

    substantiv sprengstoff med nitroglyserin eller nitroglykol som hovedbestanddel, noe som har stor kraft, som gir sterk effekt ...
  • utkikk

    substantiv det å se, speide ut fra et høyt sted, utkikkspunkt, sikte ...
  • hu

    interjeksjon hu a meg, hu hei ...
  • utidig

    adjektiv som faller utenfor, ikke hører til den riktige eller lovlige tid for noe, fanget utenfor lovlig eller riktig fangsttid som ikke passer for tidspunktet, anledningen, ubehagelig...
  • håndverk

    substantiv produksjonsform som krever mye arbeid med hendene og utføres som yrke av faglig oppøvet og utdannet person, yrke resultat, produkt av en håndverkers arbeid, ofte m...
  • beist

    substantiv dyr som er stort for sin art, jf. svinebeist, stykke kveg ...
  • feig

    adjektiv som ifølge varsel av en eller annen art skal dø, jf. dødsens, som mangler motsom vitner om feighet, mangel på mot ...
  • dristig

    adjektiv som har mot og vilje til å gjøre noe farlig eller risikabelt (for å oppnå sine mål), jf. dumdristig, som vitner om eller krever mot og vilje til å...
  • forbannet

    adjektiv rasende sint, fordømt, over all måte fordømtvanskelig, uunngåelig ...
  • kar

    substantiv (voksen) mann, gutt til forskjell fra gutt, kraftig, modig eller dyktig mann, jf. karsstykke, karsverk, rik, velstående mann, særlig en som viser sin rikdom, slår s...
  • min

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen min personlige jf. din, du, du store min ...
  • også

    adverb likeledes endog, jf. og, følgelig, nemlig på den annen side, virkelig, jf. og, og så, og ...
  • ringe

    verb få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen), kontakte, sette seg i forbindelse...
  • drikke

    verb helle, suge i seg (en væske) gjennom munn og hals, egnet til å drikkes innta alkoholholdige drikkevarer (slik at man blir beruset), misbruke alkohol, feire med et (st&os...
  • klokke

    substantiv (hengende) hvelvet, hul, kuppelformet metallgjenstand som klinger når den slås på (med hammer eller kolv), brukt f.eks. til å innkalle til gudstjeneste eller f...
  • trenge

    verb presse, sette under (militært) press, skubbe eller presse (seg) mot (noen) (i stimmel, trengsel e.l.), trykke, presse, skubbe for å få plass, komme seg frem, ut e.l....
  • måte

    substantiv rimelig omfang eller grad, grad henseende, form for handling, modus ...
  • mann

    substantiv menneske (som art, til forskjell fra andre vesener), individ, slektsledd voksent menneske av hankjønn, til forskjell fra kvinne, og til forskjell fra gutt, yngling, mannlig ek...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt