Det Norske Akademis Ordbok

knehøne

knehøne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knehønen / knehøna, knehøner
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knehønen / knehøna
ubestemt form flertall
knehøner
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 kvinnens kjønnsorgan
 | jf. høne
2 
muntlig
 ynkelig, feig person
; reddhare
SITATER
  • Aslaksen er en knæhøne, en fejg karl
     (Henrik Ibsen En folkefiende 88 1882)
  • [Romas borgere var] ikke ydmyge knehøner
     (Hans E. Kinck Mot karneval 49 1915)
  • disse elendige knehøner
     (Nationen 1932/287/6/7)
  • han var ei jævla plattfot knehøne
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 37 1978)
  • han er en knehøne og en dott, sin geniale kones middelmådige mann
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 153 1985)
  • Norsk Tipping [er] så slu at de alltid velger ut de kampene som det er plent umulig å forutsi. Og ikke nok med det. De knehønene setter norske kamper på kupongen også
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
3 
hardt støt utført med kneet
 | jf. lårhøne
SITAT
  • hjelpemannen … fikk med ei skikkelig knehøne sendt Blingsen i golvet
     (Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 24 1993)