Det Norske Akademis Ordbok

spedalsk

spedalsk 
adjektiv
BØYNINGspedalsk
UTTALE[speda:´lsk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk spetālsch, spetālesch 'som ligger på hospital'
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte brukt substantivisk
 som lider av spedalskhet
SITATER
  • spedalske skal raabe: Uren, uren!
     (3 Mos 13,45 eldre oversettelse; 2011: den som er rammet av en slik sykdom [hudsykdom i hodet])
  • hans hånd [var] spedalsk, lik sne
     (2 Mos 4,6; 2011: hånden hadde fått hvite flekker, lik snø)
  • en mann som var spedalsk, kom til ham [Jesus], falt på kne og ba om hjelp
  • det er nå bare 26 spedalske igjen i det hele land
     (Samtiden 1941/592)
  • jeg ser egentlig spedalsk ud i ansigtet
     (Knut Hamsuns brev I 290)
1.1 
i sammenligninger som tar utgangspunkt i smittefare
SITATER
  • – Hu – hu, gråt frk. Aslaksen. – Jeg er blitt som spedalsk, ingen tør komme til mig mere
     (Peter Bendow Med egen inngang 145 1933)
  • unge stoffmisbrukere oppfattes og behandles ofte som vår tids spedalske
     (Håkon Formo Berntsen Stoffmisbruk 5 1981)
  • noen hvite ansikter dreide langsomt rundt, betraktet oss som om vi var spedalske og kommunister og alkoholikere på én gang
     (Arild Nyquist Fra Lofoten til Cap Ferrat 15 1996)