ringe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ringen, ringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ringen
ubestemt form flertall
ringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
(stort, oftest rundt) trekar til å ha melk i
SITATER
-
[Kristin] hentet en ringe og silte op melken
-
ringer og traug som stod indtil selsvæggen
-
[hun] gik borti hylden efter en ringe